Kjær er

La solen være måne kjær.
La solen være stjerne kjær.
De lys om natten dannet er
som hun og han for Kristus er.

Kan hun alene være kjær?
Er bare måne solen kjær?
La månen være stjerne kjær.
Og natten være dagen kjær.

Slik kvinnens hode mannen er,
og mannens hode Kristus er,
og Kristi hode Herren er.
Les Paulus. Hode Ånden er.

Kristus lik

Diamant er sjelden vare.
Intet verd vil lengre vare,
aldri vil dens skinn forgå.
Glimrende i utgangspunktet,
hardere enn selv instinktet.
Tenk for den å kunne stå!

Perle er en egen stein,
øyemed av muslingen.
Sjøens stolthet laes forstå.
Suveren og nydelig,
ypperlig og prydelig.
Tenk deg selv å være så!

Kristus er som ingen annen.
Målt rettferdig opp mot mannen
føler vi til gode skam.
Maktesløse vil vi streve,
uttrykksløse vil vi leve,
vil vi ikke bli som ham.

Jeg spør

Kan vel jorden fortelle den himmel Gud ga henne:
Ikke blir jeg til i øynene dine!
Kan vel grunnen fortelle det vann som Gud ga henne:
Ikke er du skyld i vekstene mine!
Kan vel natten fortelle den dagen hun gjemmer:
Ikke kan du for at drømmen er sånn!
Kan en kvinne forlate den mann som hun fremmer,
ville det uten å være til hån?

Hva mannen er

Som himmelen for jorden er
skal mannen være kvinnen kjær.

Som solen som lar dagen bli
skal mannen gjøre henne fri.
Som månen speiler dagens lys
skal mannen skikke ved sitt kyss.
Som stjernene gjør natten klar
skal mannen være åpenbar.

Men ikke minst der av en mann
forlanges at han skal gi vann.

Jeg er

Ved mor er gitt meg ett å være
som, når gyldig, Gud vil ære:
Den kvinnens savn ble til mitt navn
forsto jeg da jeg ble til gavn.

Ved fedrene er gitt en bønn,
et håp til meg som deres sønn:
En byrd er gitt meg å forpakte.
Som myndighet er den å akte.

Min byrd er den bestemmelse
jeg akter ved min vemmelse.
Det savn som jeg i verden er
vil løse mors bekymringer.

Som skapt av mor og gitt av fedre
samtidig livet mitt skal hedre
Vårherre som ga tro og håp
ved mor sin svøp og far sin dåp.

Det norske hus

Det norske hus er mer enn hjem,
er mer enn fred og avgjort minne,
er mer enn hvordan i et hvem
og mer enn residens å finne.

Det norske hus er stendig makt.
For vind og vær vil kvinnen leve
om mannen ikke tar i akt
forbanningen oss gitt å bære.

Om stort og flott, om fint og lite,
må husværet en vinternatt
godt holde stand, godt kunne slite
Guds trolldom ut i reisverk tatt.

Det norske hus, i bunn og grunn,
er forsvar i et værhardt land.
Og grunnen, altså husets bunn,
er avgjørende for dets stand.

Begynn

Vil vel lyset belønne den blomst som er først?
Vil vel lyset belønne den blomst som er størst?
Hver en blomst er av Gud gitt å blomstre i fred
for besyv, konkurranse, og synet på bed.

Tenk at blomsten som bare vil ære Vårherre
her i verden vil synes som noe å være.
Den vurderingen vitner om menneskesynet.
Han som stråler vil elske å se oss begynne.

Vargtimen

Vargtimen kalles den time på døgnet
da anger og mismot ditt leie forvitrer,
da sorg over selv’et, og viset, og gagnet,
en våkenatt varsler, din tanke forbitrer.

Vær glad likevel du kan dømme deg selv.
Kan du det vil Gud ikke, er løftet oss gitt.
Ei for synden er du gitt å slave som trell.
Den som dømmer seg selv er fra det hevet blitt.

Jeg satte dem så vel i brann

Jeg satte dem så vel i brann
og lot dem brenne uten vann
å berge med de bøker mange
som jeg her sitter med i fanget.

De kalles sosiologi.
Jeg lot dem brenne opp fordi
de vel kan sprake, kaste lys.
Det kommer an på akt som byes.

Psyken

En festningenes gud har oppstått
garderende som kvinnens hus,
vår sjel beskyttende og påstått
å gi oss liv i sus og dus.

Som sinnet antatt, ærlighet,
som kvinnen inntatt, kjærlighet,
er psyken gitt å være sann
og råde over alle mann.

Nødvendighet, naturlighet,
er gudens legitimitet.
Den sikrer at de dominante
i vis og væren er konstante.

Unnskyldende, forklarende,
er guden er forsvarende,
er guden ment å være god.
Vår skamløshet er gudens bo.